Nærøyfjorden

7-9 september var vi på studietur til Nærøyfjorden med naturbasert reiseliv som tema. Et område som står på verdensarvlisten til Unesco. Vi startet i Undredal hvor jeg tok meg en liten tur rundt kirken. Undredal kirke er en stavkirke fra 1147 som med sine 40 sitteplasser er den minste kirken i Skandinavia som fremdeles er i bruk (Kilde; Wikipedia).

Undredal stavkirke

Etter litt tid og en kort medbrakt lunsj var det samling hvor vi fikk informasjon om turistbygda Undredal og osteproduksjonen der. Foredragsholderen berettet om utfordingene småprodusentene har hatt og fremdeles har, og den kampen de har måttet ta mot myndighetene for å kunne levere gode produkter. Deretter fikk vi smake på forskjellige former for både brun og hvit geitost. Flatbrød, pølse og saft var også på bordet. Virkelig gode nisjeprodukter.

Ostebord med noko attåt

Etter denne flotte opplevelsen var det tid for å komme seg i båtene. Vi hadde 4 færinger og en åttring til disposisjon. Fra Undredal rodde vi nordvestover før vi dreide mot sørvest og inn i Nærøyfjorden. De fleste fikk seg en overraskelse hvor de to fjordene møttes. Vinden ble adskillig sterkere og bølgene likeså. Men etter en vel times roing inn fjorden roet det seg. Utfordingene med å ro i såpass urolig sjø med gruppe er sikkerheten. Det var svært vanskelig å holde samlet, da hver båt egentlig hadde nok med sitt. Og om uhellet hadde vært ute, er nok spørsmålet hvor stor bistand de andre båtene hadde greid å yte. Likevel vil jeg ikke si at det var uforsvarlig. Båtene er bygd på tradisjoner og erfaringer, og virker svært stødige.

Færing

Vel fremme i Dyrdal fikk vi av oss de våte klærne og etter hvert innlosjert oss i den gamle skolestuen som skulle være vår base i to netter. De eldste, undertegnede og de to litt yngre veilederne, innlosjerte seg i telt noen titalls-meter fra skolestuen. Noe som var et godt valg, da det ikke var store plassen å boltre seg på i skolestuen. Og siden været var helt strålende disse dagene, var det flere som valgte å sove utendørs.

Skolestuen i Dyrdal

Tema for turen var som nevnt naturbasert turisme, og tre studenter hadde studentfremføringer innenfor og omkring aktuelt tema. Nyttig læring både for underviseren og medstudentene.

Onsdag dro vi til Styvi hvor Botolv Hov tok i mot oss. Styvi er en plass som går inn i kategorien; "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Og Botolv, en kar på nærmere 90, hadde mye å berette om kampen han har hatt mot myndighetene siden området ble regulert som naturverneområde. Det er den lille manns kamp mot myndighetene. Selv om ting har ordnet seg nå, har en slik kamp utvilsomt kostet mye krefter. Håpet er at også myndigheten har tatt lærdom av dette, slik at ikke andre utsettes for det samme. Botolv berettet også om Styvis historie, postgang og samferdsel. Løa var ombygd til museum, og vel verdt et besøk. Mye spennende å se. Etter endt besøk rodde vi tilbake til Dyrdal.

På vei tilbake til Dyrdal. Styvi i bakgrunnen.

Ettermiddagen hadde vi ingen organisert aktivitet, og det satte fantasien i gang. Noen prøvde fiskelykken i fjorden, mens andre dro til fjells. Vi kan vel si at de sistnevnte tok det rette valget. Fire flotte fjellørreter ble deres dagens fangst.

Forøvrig var krabbefisket bra i Nærøyfjorden, men ordinært fiske kan vel kalles dårlig.

Siste dag rodde vi inn til Gudvangen hvor vi møtte vikingen Georg. Her ble det organisert Knattleik. Det forundrer meg ikke om amerikansk fotball har utviklet seg fra dette. Uansett gikk det hardt for seg. Alt var tillatt, og det ble ikke lagt noe i mellom i taklingene. Som eldstemann holdt jeg meg klokelig på tilskuerplass. Hadde nok deltatt om jeg hadde vært 15 år yngre....
Vi fikk også prøve bueskyting og et par andre leker. Moro og fascinerende.
Før evalueringen fikk vi historien til Georg, og hvilke planer som foreligger for området. Så snart reguleringen går i gjennom vil det bli bygd opp en hel viking-landsby. Personlig er jeg skeptisk til dette prosjektet. Jeg lurer på hvilke vurderinger som blir gjort, både fra tiltakshaver og reguleringsmyndigheter, siden dette blir i tilknytning til et område som er vernet og står på verdensarvlisten. Er ønsket om omsetning forenlig med naturopplevelsen?

Etter disse tre flotte dagene var målene for turen nådd. Foruten gjennomførte studenttema, hadde vi lært å ro færing, og gjennomføre sikker gruppeaktivitet ved bruk av sådanne. Vi hadde lært om sognafæringens historie, kystleden og møtt mennesker som helt eller delvis livnærte seg på turisme og produkter i tilknytning til naturen og områdets egenart.

Ny tur i midten av oktober!

Klatrekurs i Gol 23. - 26. august

I tiden 23.-26. august var B3 Friluftsliv på klatrekurs i Gol. Læringsmål for kurset var:

- kjenne til de grove trekk i buldrehistorien
- kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veiledningssammenheng
- tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
- gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
- kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rapell

På Gol ble klassen delt inn i to like store grupper. Den ene gruppen dro til klatrefeltet "Hullet", mens den andre, hvor jeg var med, dro og buldret på kampesteiner ikke langt fra Sataslåtten camping.

Personlig hadde jeg ingen buldreerfaring til tross for at jeg har klatret en del tidligere. Og jeg fikk meg en positiv opplevelse både med aktiviteten, men ikke minst hvor enkelt det var med tilrettelegging. Vi var totalt 14 studenter pluss veileder, og undervisningsmessig og sikkerhetsmessig var ikke det noe problem. Veilederen la opp til induktiv læring og det ble dannet naturlige konstellasjoner som sammen forsøkte å løse problemer. Etter hvert kom det også tips og råd fra veilederen, med bakgrunn i buldringens historie på hvordan man blant annet kunne bruke "counter movements" til å løse problemer. Det fine her var måten det ble veiledet på. I og med at det ikke fins noen fasit på hvordan man skal løse problemer man møter på i forbindelse med klatring, var den induktive veiledningsmåten svært velegnet.

Buldring

De tre neste dagene var min gruppe på klatrefeltet "Hullet" ved Gol. Rent personlig lærte jeg ikke så mye nytt, men fikk repetert en del kunnskaper jeg hadde fra før, og slikt er det også god læring i. Klatring er en aktivitet hvor det foreligger et metodesett for hvordan ting skal gjøres, og slik sett er i hvert fall den grunnleggende undervisningen velegnet for deduktive veiledningsmetoder. Veilederne vekslet på å bruke deduktive og induktive metoder, og det gjorde undervisningen svært god. Ekspempelvis gikk vi sammen gjennom krav til standplass, før vi fikk forsøke oss selv. Veilederen gikk da rundt og sammen diskuterte vi rundt tematikken og hva som var bra og mindre bra.

Denne veiledningsformen var gjennomgående på klatrefeltet, og fungerte svært godt opp mot vår gruppe. Vi gikk i gjennom og gjennomførte treing av topptauanker, z-taljesystem, nedfiring mm. I tillegg fikk vi klatret en god del. Feltets ruter var variert ift. vanskelighetsgrad, noe som var bra med hensyn til gruppens størrelse og et varierende ferdighetsnivå.

Klatring

Totalt sett var kurset svært godt, og målene ble nådd. En viktig ting å ta med seg er uansett at man må være skjerpet i forhold til sikkerhet når det gjelder en aktivitet som klatring. Det gjelder både på egen hånd, men også som gruppeaktivitet.