Veiledertur 12.-14.oktober

Som ledd i bachelorutdanningen i friluftsliv ved HSF må 3.årsstudentene ha med seg en gruppe studenter fra B2 friluftsliv og årsstudium idrett. Målsetningen er at vi skal få trening i å planlegge og veilede tur for andre.

Sammen med min medstudent planla og gjennomførte vi en kanotur i Sognefjorden, nærmere bestemt fra Amlabukta ved Kaupanger til leir ved Holm ( kartreferanse 04017, 67802 ) med retur til Amlabukta.

Målsetningen med turen var at deltakerne skulle ha en god turopplevelse med kano hvor det var fokus på basis friluftsliv. Vi brukte Andre Horgens bok "Kano på vann og vassdrag - kanopadling og friluftsveiledning" fra 2009 som faglitteratur i planleggingen og gjennomføringen av turen.

Horgen deler turen opp i fire deler for veilederen; På forhånd, underveis, i situasjonen og evaluering og oppsummering i etterkant. I boken tar han også for seg den norske veiledningstradisjonen i friluftsliv. Nils Faarlund skrev i 1974 ; "Friluftsliv, hva - hvorfor - hvordan", et kompendium som i følge Horgen staket ut kursen for en friluftslivets pedagogikk. I følge Faarlund er det veilederens oppgave å gjøre friluftsliv til overskuddsliv i natur. Videre må aktiviteten som bedrives aktualisere friluftslivets verdier. Etter en innledende fase hvor opplevelsen står i fokus, etterfølges faser hvor refleksjon over friluftslivets egenart og verdier blir sterkere etter som tiden går.

I denne tradisjonen la vi opp til en tur hvor opplevelsen og overskuddet stod i sentrum. Ved bruk av kano trenger vi ikke tenke så mye på vekt som man må gjøre hvis man skal bære sekk. Likefullt fordrer kano en viss grad av samarbeid i den enkelte båt og gruppen som helhet for å ivareta sikkerhet og sørge for fremdrift. Således er kano et utmerket middel til å drive veiledning i friluftsliv i.

Vel framme på Holm etablerte vi leir. Horgen poengterer i boken sin viktigheten av en god leirplass. Leiren er et sted hvor vi kan samle overskudd og ha det bra. Som bivuakk brukte vi lavvo. Vi gravde latrine og samlet ved til bålet hvor vi lagde mat. I en stjerneklar høstnatt var bålet viktig for trivselen og for å ivareta gruppens overskudd.

Neste dag padlet vi videre utover Sognefjorden til Thingstad, hvor vi gikk opp på Haukåsen. Haukåsen er stedet hvor TV2 spilte inn 3.sesong av realityserien "Farmen" i 2004 (kilde Wikipedia).

Fra fjorden og opp på den gamle gården er det forholdsvis bratt. Viktigheten av å holde lavt og jevnt tempo med pauser hvor utsikten kan nytes er derfor viktig for å opprettholde overskuddet og humøret i gruppen.

Vel nede igjen padlet vi tilbake til Holm for en siste kveld og natt i leiren. Padlingen på fjorden var fantastisk disse dagene. Og når vi til stadighet fikk oppleve både niser og steinkobber ga det en ekstra naturopplevelse.

Den siste kvelden hadde vi også en god samtale rundt bålet om friluftsliv som begrep og kulturelt fenomen. Samtalen var ikke planlagt, og utviklet seg rundt bålet. Forhåpentligvis ga den rom for ettertanke rundt begrepet friluftsliv også for årsstudentene, jf Faarlund ovenfor.

Torsdag var det tid for oppbrudd og hjemreise. Vi hadde en evaluering rundt frokostbålet hvor hver enkelt i gruppen fikk komme til orde. Generelt var alle godt fornøyd, og vi som veiledere fikk plukket opp ting som vi vil ha i minne til neste tur. Kanoturen ble i alle fall en minnerik opplevelse hvor turmålene ble nådd.

Nærøyfjorden

7-9 september var vi på studietur til Nærøyfjorden med naturbasert reiseliv som tema. Et område som står på verdensarvlisten til Unesco. Vi startet i Undredal hvor jeg tok meg en liten tur rundt kirken. Undredal kirke er en stavkirke fra 1147 som med sine 40 sitteplasser er den minste kirken i Skandinavia som fremdeles er i bruk (Kilde; Wikipedia).

Undredal stavkirke

Etter litt tid og en kort medbrakt lunsj var det samling hvor vi fikk informasjon om turistbygda Undredal og osteproduksjonen der. Foredragsholderen berettet om utfordingene småprodusentene har hatt og fremdeles har, og den kampen de har måttet ta mot myndighetene for å kunne levere gode produkter. Deretter fikk vi smake på forskjellige former for både brun og hvit geitost. Flatbrød, pølse og saft var også på bordet. Virkelig gode nisjeprodukter.

Ostebord med noko attåt

Etter denne flotte opplevelsen var det tid for å komme seg i båtene. Vi hadde 4 færinger og en åttring til disposisjon. Fra Undredal rodde vi nordvestover før vi dreide mot sørvest og inn i Nærøyfjorden. De fleste fikk seg en overraskelse hvor de to fjordene møttes. Vinden ble adskillig sterkere og bølgene likeså. Men etter en vel times roing inn fjorden roet det seg. Utfordingene med å ro i såpass urolig sjø med gruppe er sikkerheten. Det var svært vanskelig å holde samlet, da hver båt egentlig hadde nok med sitt. Og om uhellet hadde vært ute, er nok spørsmålet hvor stor bistand de andre båtene hadde greid å yte. Likevel vil jeg ikke si at det var uforsvarlig. Båtene er bygd på tradisjoner og erfaringer, og virker svært stødige.

Færing

Vel fremme i Dyrdal fikk vi av oss de våte klærne og etter hvert innlosjert oss i den gamle skolestuen som skulle være vår base i to netter. De eldste, undertegnede og de to litt yngre veilederne, innlosjerte seg i telt noen titalls-meter fra skolestuen. Noe som var et godt valg, da det ikke var store plassen å boltre seg på i skolestuen. Og siden været var helt strålende disse dagene, var det flere som valgte å sove utendørs.

Skolestuen i Dyrdal

Tema for turen var som nevnt naturbasert turisme, og tre studenter hadde studentfremføringer innenfor og omkring aktuelt tema. Nyttig læring både for underviseren og medstudentene.

Onsdag dro vi til Styvi hvor Botolv Hov tok i mot oss. Styvi er en plass som går inn i kategorien; "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Og Botolv, en kar på nærmere 90, hadde mye å berette om kampen han har hatt mot myndighetene siden området ble regulert som naturverneområde. Det er den lille manns kamp mot myndighetene. Selv om ting har ordnet seg nå, har en slik kamp utvilsomt kostet mye krefter. Håpet er at også myndigheten har tatt lærdom av dette, slik at ikke andre utsettes for det samme. Botolv berettet også om Styvis historie, postgang og samferdsel. Løa var ombygd til museum, og vel verdt et besøk. Mye spennende å se. Etter endt besøk rodde vi tilbake til Dyrdal.

På vei tilbake til Dyrdal. Styvi i bakgrunnen.

Ettermiddagen hadde vi ingen organisert aktivitet, og det satte fantasien i gang. Noen prøvde fiskelykken i fjorden, mens andre dro til fjells. Vi kan vel si at de sistnevnte tok det rette valget. Fire flotte fjellørreter ble deres dagens fangst.

Forøvrig var krabbefisket bra i Nærøyfjorden, men ordinært fiske kan vel kalles dårlig.

Siste dag rodde vi inn til Gudvangen hvor vi møtte vikingen Georg. Her ble det organisert Knattleik. Det forundrer meg ikke om amerikansk fotball har utviklet seg fra dette. Uansett gikk det hardt for seg. Alt var tillatt, og det ble ikke lagt noe i mellom i taklingene. Som eldstemann holdt jeg meg klokelig på tilskuerplass. Hadde nok deltatt om jeg hadde vært 15 år yngre....
Vi fikk også prøve bueskyting og et par andre leker. Moro og fascinerende.
Før evalueringen fikk vi historien til Georg, og hvilke planer som foreligger for området. Så snart reguleringen går i gjennom vil det bli bygd opp en hel viking-landsby. Personlig er jeg skeptisk til dette prosjektet. Jeg lurer på hvilke vurderinger som blir gjort, både fra tiltakshaver og reguleringsmyndigheter, siden dette blir i tilknytning til et område som er vernet og står på verdensarvlisten. Er ønsket om omsetning forenlig med naturopplevelsen?

Etter disse tre flotte dagene var målene for turen nådd. Foruten gjennomførte studenttema, hadde vi lært å ro færing, og gjennomføre sikker gruppeaktivitet ved bruk av sådanne. Vi hadde lært om sognafæringens historie, kystleden og møtt mennesker som helt eller delvis livnærte seg på turisme og produkter i tilknytning til naturen og områdets egenart.

Ny tur i midten av oktober!

Klatrekurs i Gol 23. - 26. august

I tiden 23.-26. august var B3 Friluftsliv på klatrekurs i Gol. Læringsmål for kurset var:

- kjenne til de grove trekk i buldrehistorien
- kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veiledningssammenheng
- tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
- gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
- kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rapell

På Gol ble klassen delt inn i to like store grupper. Den ene gruppen dro til klatrefeltet "Hullet", mens den andre, hvor jeg var med, dro og buldret på kampesteiner ikke langt fra Sataslåtten camping.

Personlig hadde jeg ingen buldreerfaring til tross for at jeg har klatret en del tidligere. Og jeg fikk meg en positiv opplevelse både med aktiviteten, men ikke minst hvor enkelt det var med tilrettelegging. Vi var totalt 14 studenter pluss veileder, og undervisningsmessig og sikkerhetsmessig var ikke det noe problem. Veilederen la opp til induktiv læring og det ble dannet naturlige konstellasjoner som sammen forsøkte å løse problemer. Etter hvert kom det også tips og råd fra veilederen, med bakgrunn i buldringens historie på hvordan man blant annet kunne bruke "counter movements" til å løse problemer. Det fine her var måten det ble veiledet på. I og med at det ikke fins noen fasit på hvordan man skal løse problemer man møter på i forbindelse med klatring, var den induktive veiledningsmåten svært velegnet.

Buldring

De tre neste dagene var min gruppe på klatrefeltet "Hullet" ved Gol. Rent personlig lærte jeg ikke så mye nytt, men fikk repetert en del kunnskaper jeg hadde fra før, og slikt er det også god læring i. Klatring er en aktivitet hvor det foreligger et metodesett for hvordan ting skal gjøres, og slik sett er i hvert fall den grunnleggende undervisningen velegnet for deduktive veiledningsmetoder. Veilederne vekslet på å bruke deduktive og induktive metoder, og det gjorde undervisningen svært god. Ekspempelvis gikk vi sammen gjennom krav til standplass, før vi fikk forsøke oss selv. Veilederen gikk da rundt og sammen diskuterte vi rundt tematikken og hva som var bra og mindre bra.

Denne veiledningsformen var gjennomgående på klatrefeltet, og fungerte svært godt opp mot vår gruppe. Vi gikk i gjennom og gjennomførte treing av topptauanker, z-taljesystem, nedfiring mm. I tillegg fikk vi klatret en god del. Feltets ruter var variert ift. vanskelighetsgrad, noe som var bra med hensyn til gruppens størrelse og et varierende ferdighetsnivå.

Klatring

Totalt sett var kurset svært godt, og målene ble nådd. En viktig ting å ta med seg er uansett at man må være skjerpet i forhold til sikkerhet når det gjelder en aktivitet som klatring. Det gjelder både på egen hånd, men også som gruppeaktivitet.